Gammelskolen i Tjong
Ann Karin Arntsen
Gammelskolen i Tjong ble bygget på starten av 1900-tallet som internatskole, med gutteloft og jenteloft i 2. etasje, samt et lite rom for oppasseren på skolen. Skolen ble også brukt som forsamlingshus frem til rundt 1930. Det første tiåret på 1900-tallet markerer overgangen fra omgangsskole til faste skoler i Rødøy. Som en godt bevart førstegenerasjonsskole har gammelskolen i Tjong både kunnskaps -og opplevelsesverdi.
Bårstua på Rødøy
Ann Karin Arntsen
Bårstua er bygd i 1861, og er den eldste av bygningene fra den opprinnelige prestegården som ennå står på Rødøya. Bygningen er kommunalt eid, og har i senere tid blitt brukt til blant annet barnehage og huser i dag Bamsehuset med utstilling av en stor samling teddybjørner.
Gammelskolen på Gjerøy
Live Torvund
Gammelskolen er en av skolene som ble bygget på starten av 1900-tallet. Den ligger nå på skoletunet, men har blitt flyttet noen hundre meter fra sin originale plassering. Internatloftet er intakt med sovesalene for jenter og gutter. Skolen er også knyttet til romanen “Under brottskavlen” av forfatteren John Hjertås som vokste opp på Buøyvalen på Gjerøya. Han gir der en nokså brutal skildring av internatskolelivet, og da den kom ut i 1936 vekket romanen nasjonal debatt rundt denne skoleordningen.
Falch gamle handelssted
Falch Gamle Handelssted er i dag eid av Rødøy historielag, og drifta av Helgeland Museums som deres avdeling i Rødøy. Storbrygga er bygd i 1907, og flyttet til nåværende plassering i 1920, da butikkbygningene ble påbygd, og Litjbrygga også ble flyttet til stedet. Landhandelen er intakt med original interiør og vinduer. Bygget ble restaurert i samråd med fylkeskonservatoren på 1980 og -90 tallet, og fremstår i dag som et fint eksempel på et fjordhandelssted. Bygningen huser utstilling av aktiviteten som foregikk der og fiskerihistorie.
Lesekiosken i Jektvik
Ann Karin Arntsen
På fergeleiet i Jektvik står en av de 100 vernede, røde telefonkioskene i Norge. Den ble satt opp i 1972 ved brygga i Jektvika etter at Værangfjord fiskarlag hadde kjempet for å få en telefonkiosk i bygda. Den har siden vært flyttet to ganger. Den siste telefonkiosken i Norge mistet sin summetone i 2016, og spredt omkring i landet står 100 vernede telefonkioskene og minner oss om en svunnen tid. I 2020 fikk telefonkiosken en ny renessanse ved at den ble fylt med bøker og lesestoff og utgjør et “Lesekiosk”-tilbud til befolkningen i Rødøy og forbireisende turister.